Min aller første innendørs triathlonkonkurranse - slik var min opplevelse
Så sto jeg der da......på grunna i bassenget, etter x antall toalettbesøk...ventet bare på at kvalmen skulle eskalere, og oppkastet bre seg i vannet rundt meg. Puls i noe sånt som sone 3isch...og det lenge før startskuddet hadde gått! Ikke nok med det - kontrollfrik og bekymret som jeg er - så passet jeg på å virkelig "bånde" med funksjonæren som skulle passe tid/lengder for meg. Fikk jo høre skrekkeksempler fra tilsvarende konkurranse som gikk for noen uker siden, om funksjonærer som ikke alltid var nøye med kontroll av lengder.....sånt kan jo få en stakkars til å gå helt i flint - så dette hadde jeg tenkt vel og lenge på. Bort til funksjonæren altså...."heisann! du skal følge med meg ja.....bla bla bla....hvordan gjør du det egentlig?.....teller antall lengder ned ved hjelp av plakaten du holder i..??....du passer på eller!???....."
Vet selvsagt at han tenkte sitt - "bitch i bane 7 - hva har jeg gjort for å fortjene det??!"......
ja....."bånding" med funksjonæren er et "must"!......
SVØMMINGEN
Vi var 2 som skulle dele samme bane - vi startet i hver vår ende av bassenget. Klar ferdig gå!
Jeg bestemte meg for å koble ut mannen i den andre enden og ha fokus på teknikk og holde meg ROLIG.
Nervene forsvant så snart jeg var i gang, men fikk allikevel raskt høy puls - tok det litt roligere og fikk igang den indre dialogen (som i grunn popper opp av seg selv!..) "Slapp av Janne...dette går fint - hold deg i godt driv.." funksjonæren satt på stolen og telte lengdene mine ned....til tross for dugg på svømmebrillene , og et syn som har blitt betraktelig redusert de siste årene - så klarte jeg å følge med....lengde på lengde - mannen i banen sammen med meg hadde tatt meg igjen for leeengst, og jeg lot han bare kjøre på. Bane 7 på kongstenhallen er forresten den som er nærmest tribunen....om jeg var glad for det? nei!....det er i grunn mange rare tanker som kommer, mens man ligger der og crawler for livet (yes, vet det er frivillig, men det er jo en liten kamp....:) For hver gang jeg løftet hodet og gispet etter luft mot høyre (mot tribunen....!), så følte jeg at alle satt og tenkte: "stakkars, det går ikke så raskt.......og se så høyt hun løfter hodet for å puste da..! "..ja du vet...alle disse oppløftende tankene som innimellom bare KOMMER!....mannen i samme bane som meg, ble raskt ferdig, og jeg lå ennå og plasket...frem og tilbake.
Funksjonæren var så litt sen med å snu plakaten, så da jeg trodde det var 4 lengder igjen, var det egentlig bare 2 - så da jeg kom frem til han og skulle vende, viste han tegn til at jeg var ferdig!....Oh My Lord!...jeg skulle jo prøve meg på en SPURT sist 25 m....nuhvel......da ble det ikke slik - MEN: jeg klarte NY PERSONLIG REKORD på 500m crawl! Jippie! der og da var jeg så happy, at jeg kunne dratt hjem - var liksom fornøyd med alt! :)
Inn i dusjen - på med spinningklær - hopp i bil, kjør til neste arena! Svusj svusj
SPINNINGEN
Denne var jeg mest spent på - "cluet" her var nemlig å sykle på så høy frekvens som overhodet mulig, for å komme raskest i mål (2 mil)
Jeg sykler ALDRI slik ute, og jeg sykler ALDRI slik på en spinningsykkel inne (iallefall ikke 2 mil i distanse) = null rutine for en slik øvelse.
Gruet meg veldig - og lurte fælt på hva maxtiden ble satt som (optimist - jeg??).....
På hver spinningsykkel, var det montert en liten computer som viste watt og distanse. Samtlige hadde en funksjonær ved sin side. Nei..jeg tok ikke samme "overhøvling" med denne karen......lot han stå i ro og fred ved siden av meg..(iallefall de første 18 km!....)
Klar ferdig SPIN!
Fullt trøkk fra første sekund.....dvs ...syklet ca 5 km, før jeg forsto at jeg måtte ha enda lettere og raskere frekvens...beina gikk så fort rundt at jeg mistet nesten kontroll...syra kom veldig fort! Vi snakker syre i rumpa og på baksiden av låra - FY FARAO!........
Igjen den indre dialogen "Janne! inn i bobla med deg....ned med hodet, fokus...la beina gå, tråkk tråkk!".......svetten silte nedover ansiktet.....MAXPULSEN var ikke langt unna - dette var vondt! veldig vondt..........1 mil over....action ved siden av meg - setepinnen ramlet ned...han roper ut; "hjelp meg!"......en funksjonær kom til unnsetning....huff! stakkars mann - men du verden som han tråkket!....."inn i bobla igjen, Janne! - tråkk tråkk tråååååååååkkkkkkkkkk! ......".pust & pes - jeg gjentar, dette var VONDT!......da 18 km var tilbakelagt , tittet jeg febrilsk på "min " funksjonær......litt sånn: "Se her da, se på computeren, jeg er snart i mål og DU MÅ NOTERE TIDEN!"...vi hadde altså ikke blikk-kontakt....og jeg slet veldig med å signalisere dette, samtidig som jeg skulle holde tråkkfrekvensen oppe.....det gikk dårlig....det begynte å gå tregere....hadde SÅ mye syre i beina og rumpe....hadde lyst til å grine...og kvalmen kom med stormskritt!........jeg sier høyt"..Du!....sjekk her...!"...og da kommer han......står ved siden av meg til jeg er i mål.....PHU! .....måtte sitte lenge på sykkelen og roe meg helt ned...var sikker på at jeg kom til å spy - jeg ga ALT, og var helt tom! hadde null igjen, og var skikkelig uvel.
Jeg ga ALT!
Inn i garderoben - av med spinningtøy, på med løpeklær, komme seg opp til neste arena - løping på innendørsbane.
Før jeg kom meg dit, måtte jeg stikke innom Quality hotellet i gågata i Fredrikstad....måtte rett og slett sette meg ned og fokusere på å ikke spy - kvalmen hadde ikke gitt seg, og jeg lurte på om jeg i det hele tatt ville klare å stille til start i siste disiplin :( fikk slappet av - fikk i meg litt mat og labbet videre........)
LØPINGEN
Det var som sagt på innendørsbane, og hver runde var på 650m. Samtlige fikk en brikke rundt ankelen, og det var lagt ut flere matter som viste tid/mellomtider.
Klar ferdig løp!
På`n igjen altså - la meg midt i feltet - og løp uten pulsklokke, angrer på det, for subjektiv følelse var det vanskelig å kjenne på akkurat der og da. Hadde lite kontroll på om jeg dro på for mye altfor tidlig. Erfaringsmessig, drar jeg raskt opp i puls, og kroppen er "varm" og fit for fight etter ca 3 km........
Vi løp og løp...rundt og rundt - .......mer og mer sliten, piiiiip - over den ene matta etter den andre...piiiip!
Følte etterhvert at NÅ ER DET VEL SNART 5 km???....ropte til arrangøren som sto og heiet....hvor mange runder har jeg igjen?.....han sjekker - roper etter meg: "2 runder til, Janne!"...jeg klarte ikke å mobilisere flere krefter, og fikk ikke opp farten.....løp så raskt jeg kunne, og var overlykkelig over å se målstreken og høre det siste Piiiip!
Yes - ferdig!.. og det gikk så mye bedre enn jeg hadde trodd.
Supportergjengen min :)
Split:
Svømmetid - 500 m ,10:17
Spinning på høyfrekvens - 2 mil , 24:37
Løping - 5 km på innendørsbane , 25:04
Fikk du lyst til å delta - StegTo arrangerer flere tilsvarende konkurranser fremover. Dette var en litt annerledes TRI-konkurranse, men hvorfor ikke prøve en gang? Jeg gjentar - TRIATHLON er for alle! :)
#3atlet #treningsbobla #stegto #trilife #fredrikstadwintergames #triathlon