Planen for i kveld var en rolig sykkeløkt der jeg skulle lukte på blommorna...les hestehoven.....
Snøen kom, hestehoven forsvant, og det ble ingen lukt på blommorna.
Meeen! samma det vel - trening er trening. Da ble det heller joggeskoene som fikk luftet seg.
Løp innover i skogen, snø på bakken, men det gikk overraskende bra. Etter ca 4 km bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle dra hjem før jeg hadde satt ny personlig rekord - altså løpe lenger enn 22 km. Beina føltes veldig lette, og kroppen spilte på lag.
Et annet mål jeg hadde med økta, var at jeg skulle ha lav intensitet, helst rundt sone 2. Løp på subjektiv følelse den første mila, og fikk deretter bekreftet at jeg hadde løpt litt hardere enn som så:(........
Shit au...da lærte jeg litt av det.
Heldig er den som har tilgang til en utedo midt i skogen..........! Mariholtet Sportstue stiller med denne luksusvarianten:)
Vel vel...hva mer kan man egentlig si om en løpetur? not much. Jeg startet å løpe i fantastisk kveldssol, litt etter litt ble jeg alene i mørket - da var det å komme seg ut av skogen, og ut i veien!
Første mila i skogen, resten på asfalt........
Jeg får kalle en spade for en spade, og si det som det er: etter 20 km begynte jeg å kjenne at jeg hadde en rygg...ikke bare rygg, men en korsygg som skrek etter hvile. Måtte stoppe flere ganger for å liksom strekke ut ryggen......
Anyway, ikke pokker om jeg skulle gi meg nå - hadde 3 km igjen ........(!)
Plutselig kommer en pensjonist løpende forbi meg med lette gasellebein....han spratt liksom forbi, med et smil om munnen...jeg derimot, så ut som en elefant med amputert hofte...det gikk ikke akkurat fort, nei!....hadde veldig lyst til å rope ut; "Jeg har faktisk løpt over 20 km nå.....!".......stabbet meg videre, og merket at jeg begynte å bli seriøst bredbeint...du vet....slik små barn går når de har bleia full av møkk....vel...uansett stil, de siste kilometerne gikk faktisk på ren vilje.
Fullførte altså ikke med 100 i stil - men samma det vel, ny rekord for meg jo - tross alt 23 km! :)
ja hva skal man si om en slik kurve.....det er IKKE lett å legge ut på en rolig langtur....sone 2 må redefineres i mitt hode....
det fine er jo at det alltid er noe å tilegne seg av kunnskap og subjektiv følelse:)
these legs are made for.....?
#3atlet #treningsbobla #trilife #runforfun