Jeg fant ingen ritt som skulle gjennomføres i påsken, så da satte jeg opp mitt eget.
Det såkalte rittet ble Øyeren Rundt.
Hovedkonkurransen i år, gjennomføres 6.juli. Tiden er knapp i forhold til å bygge sykkelbein. Jeg har i det hele tatt veldig lite kraft i beina, og kjenner at det stresser meg litt. Jobber med saken, og håper jeg kan fortsette på den gode energien og overskuddet fra treningsferien på Fuerteventura.
Vel vel...tilbake til Øyeren Rundt.
Jeg har i mange år hørt om denne runden, og ettersom det ikke er så langt unna der jeg bor, ville jeg teste denne nå i påsken.
Slik ble det.
Bilen ble parkert like ved Marikollen, av med sykkel, og klar til tur.
Sykkelturen rundt Øyeren ble gjennomført på terrengsykkel
Som vanlig klarer jeg ikke å få i meg (nok) frokost, men denne dagen hadde jeg overgått meg selv..presset i meg havregrøt, brødskive, banan pluss sjokolademelk. Opplading!
La meg si det slik - etter litt over 1 mil i rolig tempo, var dette forbrent for lengst, og jeg måtte inn på en bensinstasjon for påfyll av mat.
Jeg syklet i kraftig motvind, og etter 4 mil begynte lårene og skrike. Nytt stopp......
Et lite stopp for en is og hvile må man vel ha?
Syklet videre, og jeg hadde faktisk trodd i forkant at man syklet ved vannet hele veien..men neida. Øyeren Rundt er på landsbygda, og 90% av det du ser, er jorder, kuer, sauer, små koselige gamle hus, nedlagte (!) bensinstasjoner.....i grunn ikke så mye å se på. Det er bare å tråkke på....for rundt skal man jo!
Øyeren Rundt er på asfalt, og årsaken til at jeg valgte terrengsykkel, var at jeg hadde hørt om dårlig kvalitet på asfalten.
Den vil jeg faktisk si er friskmeldt nå - det går fint med landeveissykkel. Vil faktisk påstå at asfalten i Maridalen (Oslo TRI sin sykkelløype) er verre. Så da vet du det dersom du skulle vurdere denne runden selv.
Vel vel....5 mil i motvind ble tøft og jeg jobbet MYE mentalt. Lårene var yyyberstive, og jeg klarte rett og slett ikke å sykle fort.
Etter 7 mil kom jeg til Solbergfossen, og jeg måtte på nytt av sykkelen, tøye og bøye og fortsette næringsinntaket.
Veldig flott ved Solbergfossen! perfekt plass for en hvilepause.
Vel, fra denne plassen kom en STOR bakke, og jeg klarte rett og slett ikke å sykle opp denne (vanligvis digger jeg klatreøkter til Tryvann, og sykler opp uten problemer, men her.............her ble det å GÅ!)
Lårene streiket, og det var en befrielse og GÅ faktisk.....
Opp på sykkelen, komme seg videre....noen kilometer til dukket denne karen opp:
Lenge siden jeg har sett elg, måtte stoppe for å se litt på han :)......nusselig vel!
Kort fortalt syklet jeg videre, jeg drømte om cheeseburgere, potetgull og kaffe (!)..... og etter 10 mil ble jeg uvel - jeg syklet mer eller mindre i koma, ville bare hjem, kunne ikke brydd meg mindre om omgivelsene, klarte ikke å ta inn noe som helst. Drakk det siste jeg hadde av sportsdrikke, fant frem rester av brødskive med peanøttsmør....var rett og slett i tvil om jeg klarte å komme frem til der bilen var parkert.
Siste kilometerne (eller nei....de siste MILA gikk i grunn på ren vilje)
Dro frem "bildet" jeg hadde i hodet av konkurransen som nærmer seg i Haugesund, tenkte at DETTE er bra trening, Janne! der skal du også sykle i motvind, kanskje til og med regn.....og du kan ikke drafte på noen, du må tråkke selv! Kom igjen!!!! Så for meg publikum på kaia, hørte stemningen, hentet frem den gode følelsen.....og det hjalp meg faktisk de siste kilometerne her.
Oppsummert:
Turen ble tøffere enn jeg hadde trodd - det var faktisk vondt.
Syklet litt over 11 mil , har aldri syklet så langt før
Til tross for ROLIG tur, vil jeg tro at lårene mine vil være i streik i lang tid fremover. Umulig å holde jevnt tråkk/hastighet, men tar det som bra trening.
Er spent på hvordan opplevelsen hadde vært dersom jeg hadde valgt landeveissykkel i steden?
Nysgjerrig på Øyeren Rundt?
Mer info her: http://www.gansvika.com/fakta-om-oyeren
Om jeg tar runden en gang til? Nja....tror ikke det nei :)